Hestens munnhule

Er mer enn bare spisser, pigger og sår

Timebestilling & Henvisning
500 characters left
Vi minner om 6 døgns karenstid etter behandling. Husk å ta med helsekort og pass. Kun kort eller kontantbetaling. Vi sender ikke ut faktura. Du godtar også risiko ifm sedasjon ved bestilling. Avbestilling må foretas 72 timer før avtaledato ellers blir bestiller fakturert. Vi gjør også oppmerksom på at bestiller står økonomisk ansvarlig for timebestillingen.

Hestens munnhule

En lynguide

 

Munnhulen kan deles inn i tre funksjonelle områder



1. Lepper og fortenner - velger, biter av og tar inn foret
2. Ladene - lagringsplass for foret
3. Kinntennene - bearbeider foret


Alle tennene har navn og nummer

Vi deler inn i 4 kvadranter 1,2,3 og 4. Hesten har seks kinntenner oppe, nede, høyre og venstre. Dvs. 24 stk. Den har seks framtenner, oppe og nede. Dvs. 12 stk. Noen hester kan i tillegg ha hjørne/hingstetenner og ulvetenner både oppe og nede. Totalt kan en hest ha mellom 36 og 44 tenner.

Fortenner

Fortennene kalles incisiver og forkortes til I. Disse bruker hesten til å velge og bite over maten sin med. Fortenner har som alle hestens tenner nerver. 

 

Hjørnetenner

Etter fortennene kommer hoggtennene, eller hjørnetennene som også kalles canintenner og forkortes til C. De blir brukt til å slåss og forsvare seg. Hjørnetenner som ulvetenner har ingen stor bruksverdi for hesten. Fra gammelt av har det vært tradisjon å raspe disse mindre skarpe, dette for den som raspet skulle unngå å kutte seg på dem. Disse tennene er nært like mennesketenner. I motsetning til hestens kinntenner har hjørnetennene emalje over hele tannen. Sliper eller rasper man på disse, blir det som tannlegen skulle raspet på dine tenner. Man kan blottlegge pulpa/nerven, som kan føre til ising, rotbetennelse, at tannen løsner eller i verste fall halthet.

Ulvetenner

Roten til mye vondt

Hestens visdomstenner velger mange å kalle disse. De kommer i alle type størrelser og former, og ligger foran første kinntann både oppe og nede. Av og til er de usynlige (retinerte) og gjemmer seg under slimhinnen. Kunsten er å finne dem.

Ulvetenner har ingen funksjon for hesten og anbefales på det sterkeste å fjerne. De ligger midt i bittleie og skal du konkurrere er disse lite gunstig for deg og hesten. Bittet blir for stor belastning på disse tennene, synlige og ikke synlige.

Ved fjerning av ulvetenner MÅ hele roten ut. Man finner som sagt retinerte ulvetenner, de usynlige. Disse kan være store selv om de ikke sees på overflaten. En liten usynlig ulvetann kan ofte være overraskende stor, opp til flere cm, og veldig lett å knekke. 

Ulvetenner
Ulvetenner - Bilde: vetberven.no

Ulvetenner fjernes på samme måte som du selv får fjernet dine visdomstenner. Vi benytter alltid lokalbedøvelse, samme teknikk og instrumenter som tannleger. Alle ulvetenner fjernes kirurgisk, både på stall og på tannklinikken. Bitt må ikke benyttes før 3 uker etter fjerning.

Kinntenner

Kinntennene er helt essensielle for hestens ernæring. Hesten bruker disse til å klippe og knuse maten sin. Disse tennene er de viktigste å ta vare på. Uten kinntenner har vi ingen hest, da hesten dessverre ikke kan leve på suppe. Hesten kan selvfølgelig leve med flere manglende kinntenner, men det kan by på andre diagnoser.

Oppgaven til molarene/jekslene er å klippe og knuse maten/gress/høy.

De første tre forjekslene som kalles premolarene og forkortes til P. Disse kalles forjeksler da de har melketenner og vil gjennomgå felling. Etter disse tre kommer de tre siste og bakerste jekslene/molarene i hestens munn, M. Disse har ikke melketenner.

Hestens tenner vokser

Hester har en forsinket rotutvikling (hypsodont). Det vil si hestens tenner vokser ca 0,5 - 1,5 cm i året. 

Tannkapitalen er verdifull


Hestens tenner slutter å vokse i 12-14-årsalderen.

Etter dette skyves tannen ut og slites ned. Ny tannkapital dannes ikke lenger. Behandles tennene feil kan hesten ende opp med varige og kostbare skader. På bildet over ser du det begynner å gå tomt for tenner. 

Pulpa - nerver - klippekanter


Som oss har hester også nerver i tennene. Du er kanskje en av de uheldige som har følt på rotbetennelse? Da vet du hva tannverk er.

Alle hestens tenner har nerver. Disse ligger ikke langt fra overflaten og klippekantene. Den hvite fine sylskarpe kanten (rosa pil) på toppen av tannen er klippekanten. De mørke feltene i tannen er nervene (blå piler). Ved skade av nerven kan hesten som oss få rotbetennelse, oppleve ising, endre adferd, bli halt, miste vekt mm.

Skarphet i tenner er positivt 


En hest på beite tygger i gjennomsnitt ca 17 timer i døgnet.

(Vi mennesker bruker tennene 4 x 10 minutter i døgnet). I denne prosessen slites de ned og forandrer både form, kvalitet og stilling. Det sier seg selv at hesten trenger skarpe klippekanter. Ikke minst trenger den like kompetent og hyppig munnhuleundersøkelse som oss. 

Da hestene mangler det effektive enzymsystemet som andre dyr og mennesker har for å fordøye næringen, gjør det ekstra viktig å sørge for en effektiv tygging av foret. Dette for maksimalt opptak av næring, som igjen er helt avgjørende for ytelse og helse. Magesår? Diare? Tynn?

Tannfelling og melketenner

Kritisk og sårbar fase


Alle for
tennene og de tre første kinntennene på hver rad har melketenner. Fra 2,5 år opp til 4,5 års alder og gjerne lenger, er hesten i tannfelling. Det blir som med oss mennesker, man mister melketennene og det kan gjøre vondt.

Utfordringen for mange grener i denne fasen er det er nå en tilvenner hesten bitt. Eller den er kanskje allerede på toppen av sin karriere. I denne perioden kan hesten naturligvis ha store smerter og føles vanskelig på bitt. For å holde kontroll på utviklingen og hjelpe hesten i denne fasen anbefales en systematisk hyppig oppfølging. Bla for å unngå langvarige tanndiagnoser og bittskader i fremtid. 

Melketennene sitter tett på de blivende tennene, dvs de blivende tennene er enda ikke synlige. Melketennene ernærer seg på de blivende tennene. Det er derfor svært viktig å ikke fjerner disse kappene for tidlig. Fjernes disse for tidlig er faren lage en rotinfeksjon tilstede. Disse må aldri slåes ut. Slåes de ut er de langt i fra klare til å fjernes.  

I denne perioden kan hesten, som oss, oppleve ubehag: Diare, feber, slapphet og dårlig matlyst er velkjente kjennetegn ved tannfelling. Fastkilte melketannskapsler kan bli betente og føre til tannabscesser, forinnpakninger, feilstillinger mm.

Melketannkapsel

Melketannkapsel - Bilde: vetberven.no

Fellingsfasen er en meget sårbar fase da tennene fremdeles er i utvikling. Det er viktig at hesten får gjennomført jevnlige grundige munnhuleundersøkelser for å minimere komplikasjoner og kjente tanndiagnoser.

Emalje og ising

Ved blottlegging av hestens pulpa eller infeksjoner som karies, eller tap av emalje i bitt-leie, vil kunne virke som å tygge på sølvpapir for hesten. Dette kan og bør fikses.

Ved karies kan bitt ise i tennene.
Ved karies kan bitt ise i tennene.

Bitt og tunge

Tungen er et svært sensitivt, stort og muskuløst organ. Den tåler gjerne bittpåvirkninger bedre enn lade og de første kinntennene. Diskusjonen om sterke og milde bitt blir i denne perioden tullete da tilstanden raskt forandrer seg i bittleie hos hesten. Det som kan være et mildt bitt i en periode vil være fullstendig forandret på et senere tidspunkt. Da vetBERVEN ikke er en rytter og bitt-tilpasser, er vi forsiktige med råd om bitt-bruk og henviser derfor til våre dialogpartnere som har kompetanse på dette feltet. Berven ser derimot skadene etter feil bitt-bruk og gir gjerne råd om hvilke bitt du ikke bør benytte. 

Biomekanikk

Smerter i munnhulen vil for en hest føre til forandring av tyggemønsteret. Dette gir store utfordringer for kjeveledd og kan igjen føre til belastningsskader i nakke, rygg, bekken, ja til og med haltheter. Les mer om kiropraktikk og tannhelse.

Noe å tygge på...

 

Facebook Google+
telefon. 405 56 500
(9-16 hverdager)
Stave
4560 VANSE
×

Log in